Sverd B1825

Sverd B1825, med tange med vakt og pommel, opprinnelig med hjalt av organisk materiale. Bladet var brukket og bruddet er limt. Både spissen og tangen er ødelagt. Det er en beskyttelse mellom festet og bladet, bestående av en halvmåneformet ribbe som ender i tre tunger på hver side. Pommelen er trapesformet og dekorert med ringer og riller i relieff; det kan ha vært innlagt med organisk materiale. Mørk grønn, nesten svart patina, med røde og gyldne flekker. Lengde: 46 cm. Bredde: 3,4 cm over bladet. Vekt: 439 g, pommel veier 33 g.

Foto: Svein Skare © Universitetsmuseet i Bergen, CC BY-SA 4.0

Kontekst:
Sverdet skal ha kommet fra en varde ved Fitjar kirke, mest sannsynlig varden på Rimsvarden. Dette er en meget stor varde med en diameter på 25 m og en høyde mellom 2 og 4 m, plassert på et utspring 90 m.o.s.l. Det er flere kratere i varden, som ble åpnet av en lokal kroeier (sannsynligvis Bengt Magnussen (1743-1810)) ca. 1785. En kiste ble funnet nær bunnen av varden; kisten var tørrmurt og dekket av en stor steinplate på 1,9 x 0,6 m. Et sverd, dolk og kull ble funnet inni. Det er ingen informasjon om hva som har skjedd med dolken.

Lokal tradisjon:
Sverdet som ble funnet i Rimsvarden ble brukt til å kurere sykdom og lette fødsel. Hvis en pasient ble strøket med bladet, ville alt gå bra, mens det ikke ville gå bra hvis pasienten ble strøket med spissen. Sverdet er trolig B01825, som ble levert inn til museet i 1866 med opplysning om at det ble funnet i en varde ved Fitjar kirke; men i museumskatalogen står det at den kom fra en gård på Stord. Ifølge Per Fett (1973) var vertshuseierens datter gift med en mann fra akkurat denne gården, og hun var jordmor, slik at det er sannsynlig at B01825 faktisk er sverdet funnet i Rimsvarden.

Funnsted:
Rimbareid (gnr. 62/3,4,7, gnr. 63/7), Fitjar, Hordaland

Datering:
Sverd av denne typen er datert til eldre bronsealder periode 3.