Graver og landskap

De store gravminnene

I bronsealderen startet de for første gang å bygge store og rike graver her i landet. Arkeologene finner svært store gravrøyser og hauger fra denne tiden. Trolig var det de aller rikeste i samfunnet som fikk de største gravene og de fineste gjenstandene med seg. Det krever stor arbeidsinnsats å lage de store haugere. Disse gravhaugene var ofte synlige over store avstander.

Gaver i døden

Den rike døde ble lagt i haugen inne i en kiste laget av steinheller eller av tre. Han eller hun lå på skinn, tepper, bark eller liknende.

De kunne få allslags gaver med seg i graven. Først og fremst finner vi de personlige tingene slik som smykker, beltesmykker, nåler, klær og liknende. Så finner vi gjerne annet utstyr og redskaper som sverd, øks, kniver.

Rikt innhold eller helt tomt?

Det er ofte rikt innhold i gravene fra bronsealder. Men av og til er det nesten helt tomt i haugen eller røysa. Det kan være fordi graven er røvet. Det kan ha skjedd enten av folk på den tiden eller i senere tid. Men det kan også hende at det ikke egentlig er en grav. Kanskje ble haugen bygget bare som eiendomsmerke. Eller kanskje som et minne om en person som døde et annet sted, kanskje på havet?

Røyser på nes

På Vestlandet finnes graver fra bronsealder langs kysten. Gravrøysene ligger ofte på nes slik at du kan se dem tydelig fra båt. Disse tror arkeologene kan ha fungert som et slags eiendomsmerke der de som eide området eller som bodde der, ville vise for dem som seilte i leden hvem som eide området.