Massiv, dekorert skafthulløks, B7364. Den er lang og slank, kanten er buet, og det er markerte rille fra skafthullet til eggen. Den har et kort skaftrør; nakken er rund og har flat krage. Det er en hevet ribbe på begge kortsider. Mørkebrun patina, hvorav mye ble oppløst da øksen ble funnet; noen ble også fjernet av finneren i et forsøk på å pusse øksen, spesielt på bredsidene. Det er gyldne flekker der den har blitt polert. Til tross for dette er dekorasjonen fortsatt synlig. Omtrent 1 cm fra kanten er det et sett med tre parallelle linjer, deretter en kant av løpende spiraler og et annet sett med parallelle fire eller fem parallelle linjer, som starter og slutter ved den første og siste spiralen i kanten under. Det er muligens flere linjer under spiralene. Denne dekorasjonen er identisk på begge sider av bladet. De hevede områdene på begge kortsider var flankert av en linje og et svakt mønster av trekanter. Det er et trekantet område med dekor under hvert skafthull, bestående av parallelle linjer og perler. Skaftrørene var dekorert med parallelle linjer og det ene røret hadde også et mønster av trekanter. Halsen var dekorert med spiralkanter med linjemønster og perler under, mellom og over spiralene. Kragen har bølgemønster under og linjer og perler på toppen. Nakken ville ha hatt et linje- og perlemønster, indikert av den gjenværende patinaen rundt kragen.

Det finnes tre identiske paralleller i Skandinavia: en øks fra Nibstrup Mose, Danmark; fra Villie, Skåne, Sverige; fra Lundby, Slöinge, Sverige. Øksen ligner også på Montelius: Minnen fig. 866, 870 og 873. Johansens type C. Lengde: 34,5 cm, Bredde: 12,8 cm over kanten, Vekt: 2248 g.

Kontekst:
Funnet i eller nær en vannoppkomme i 1922 i forbindelse med grøftegraving; øksen ble funnet i leire under ca. 1 m jord i et myrområde. Vann fosset opp da den ble funnet. Leiren var blå av irr. Beliggenheten er et jorde som skrår østover mot et lite vann, Rimbareidtjørna, mellom seterhuset og et kapell; ca 40 m fra kapellet. Det er et utspring sør for funnstedet. Arkeologen Johs Bøe besøkte stedet kort tid etter at øksen ble oppdaget, men grøfta var da fylt i og åkeren sådd.

Funnsted:
Rimbareid (gnr. 62/3), Fitjar Hordaland

Datering:
Slike økser er datert til eldre bronsealder periode 2.